- Hvordan skal nærsentrene i Groruddalen revitaliseres?
Arrangement av Fritt Ord og Heimstadlære, i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2.
I anledning lanseringen av en bok som inneholder registreringer av omfanget av tomme lokaler i Groruddalen. De snakket også med Planmyndighetene, grunneierene og beboere i områdene om hvordan disse forholdt seg til situasjonen.
Boken er skrevet av 2 arkitekter, Ulrika Staugaard og Siri Jæger Brudvik, som sammen driver Heimstadlære.
Foto: Husbanken, fra et annet arrangement.
For anledningen var ingen ringere enn Erling Dokk Holm kalt inn for å være møteleder.
På plakaten stod to dansker med erfaring fra revitaliseringsprosjekter og to nordmenn i hver sin del av planlegningsverden. På den ene siden eiedomsutvikler Peter Groth fra Aspelin Ramm og på den andre siden planleggeren Trude Mette Johansen som jobber på "Stikk-innom" kontoret på Veitvetsenteret.
Her er bilde av Ulrika Staugaard
Og Siri Jæger Brudvik
Vi begynner med fakta fra den nye boken.
Fire senterene i Groruddalen ble trukket frem. Disse fire er de som har størst areal stående tomt og som virkelig trenger et løft for igjen å kunne fungere som nærsenter og lokal møteplass.
Felles for alle senterene er at de venter på en langsiktig plan for hva som skal gjøres.
Veitvet senter
Ble etablert i 1958 og var ved åpninge Nord Europas største kjøpesenter! Folk valfartet til Veitvet for å se på alt det rare som fantes der inne under sentertaket. Dette senteret var i sin tid en så stor suksess at Veitvet ble regnet for å være den første satelittbyen som virkelig var selvforskynt!
Kundegrunnlaget for Veitvetsenter idag er 4000 mennesker.
Senteret har per idag ca 1600-2000 m2 med tomme arealer.
Haugenstua
Haugenstua var ifølge den nye boken det senteret som hadde de mest dystre fremtidsutsiktene.
Kundegrunnlaget for dette senteret er på hele 9000 mennesker.
Romsås
Dette senteret ble bygget i 1975. Det ble i 2006 pusset opp for 100 millioner av Oslo kommune!
Likevel er det også her 1000 m2 tomme lokaler inne på senteret.
Kundegrunnlaget er på 7000 mennesker.
Haugerud
Haugerud var i 2009 mål for den internasjonale plan- og arkitektkonkurransen Europan!
Det foreligger planer for å realisere vinnerutkastet, men det er uvisst når dette kommer til å skje.
Halvparten av senterets arealer er tomme. Dette utgjør 800 m2.
Kundegrunnelaget her er på 3200 mennesker.
Noen av kommentarene som kom frem gjennom intervjuenen i boka er blant annet:
"Vi trenger ikke mer næring, men riktig næring."
Det er vanskelig å få hippe og trendy bedrifter til å slå seg ned på disse stedene. Veitvet har her igangsatt en ny og mer offensiv strategi! Jeg kommer tilbake til dette senere.
Boken kommer med noen forslag til hva som kan gjøres:
- Rive og bygge nytt?
- Big box outlet store?
- Midlertidige prosjekter som katalysator for vekst.
Gitte Juul
Foto fra hennes egne nettsider.
Neste taler ut var Gitte Juul fra Danmark. Hun har eget arkitektkontor. Hun har jobbet med et midlertidig prosjekt i et område som heter Urbanplanen. Dette er stort sosialt boligprosjekt med stor andel innvandrere. Stedet er godt planlagt, men har på sikt blitt nedslitt og det ble derfor satt inn midler for å styrke stedets kvaliteter som lokalt møtested.
Prosjektet Gitte Juul var med på kalles SOUP og ble igangsatt ved at 2 arkitekter og 2 billedkunstnere ble invitert til å jobbe med stedet i 6 måneder. De hadde et totalt budsjett på 2,3 millioner kroner som ble betalt av Statens kunsterfond.
Arbeidet førte til en rekke ideer og workshops sammen med innbyggerene i Urbanplanen. Tanken var de 4 kunstnere skulle være fasilitatorer og at ideene skulle komme fra innbyggerene selv.
Det første de gjorde var å lage en stor modell av det som skulle fungere som senter i området. Tanken bak dette var noe nærliggende en plansmie der innbyggerene kunne komme inn og se for seg alternativ bruk av arealene. Det var også her store lokaler som stod tomme og ubrukte. Kunstnere fikk under hele oppholdet benytte et stort rom og brukte dette på forskjellige måte til å transformere det til egnet rom for forskjellige aktiviteter.
Opplegg de fikk til i dette rommet var blant annet:
- Julemarked
- Bibliotek, her bygget de opp bokhyller og fikk inn masse bøker på ulike språk. Deretter fungerte det på den måten at alle kunne ta med en bok og bytte med en de fant i hyllene.
- et lite lokalmuseum
Et annet tiltak var oppsetting av enkle sittegrupper ute på et fellesområde som bare bestod av asfalt.
Det ble og importert et tre fra Sør Amerika som ble satt opp på plassen.
Det var stor frykt for at dette treet skulle bli vandalisert, men det at treet kom langveisfra gjorde såpass inntrykk at det fikk stå i fred.
I avslutningen av de 6 månedene ble det avholdt en basar/festival i 14 dager der beboerene kunne selge ulike ting. Folk tok seg fri fra jobbene sine for å delta på denne basaren.
I etterkant kom det derimot tilbakemeldinger om at de hadde sett for seg større salg under basardagene.
Søren Møller Christensen
Foto fra hans profil på linkedin
Søren Møller Christensen i Hausenberg jobber som etnolog og bruker humanistiske tilnærminger til arbeidet med byutvikling.
Han omtalte først et teoretisk utgangspunkt i det han kalte
"a search for a new public domain"
Et møtested er
"et sted der forskjellige typer mennesker møtes og det utveksles noe"
Denne utvekslingen trenger ikke være mer enn et inntrykk av hverandres klær/oppførsel eller lignende.
Videre trakk han frem 4 eksempler fra Danmark der kommersielle program ble styrket.
Første poeng var å gjøre stedet til en regional destinasjon ved å snevre geskjeften inn til en nisje.
Her ble Bazar Vest i Århus trukket frem. Dette er et kjøpesenter fra 1996 som ble utbygget i stor skala i 2009.
Et annet eksempel her var "Greve midtby". Her var tanken å styrke stedet ved fortetting.
Andre poeng dreide seg om bjellesauprinsippet.
Her dreier seg om å trekke attraktive mennesker inn som kan trekke med seg andre i dragsuget.
Eksemplet er var Jægerborgsgade der en død gate ble transformert til en levende gate ved å direkte kontakte høyt profilerte kokker og tilby dem lav husleie for å starte opp en restaurant i gaten.
Et fellestrekk som ble fastsatt var at alle klart skulle vise frem hva som skjedde i lokalene de slo seg ned i. Gamle skilt ble derfor satt opp igjen og vinduer ble fylt med ting som viste som foregikk på innsiden.
Vanskelighetene gikk på å overtale folk til å satse på et område som ikke allerede var en handelsdestinasjon. Med hardt arbeid og overtalelsesevne ble likevel mange nok med på laget og gaten er idag en solskinnshistorie!
Tredje poeng var å blandet attraktiv offentlig plass med kommersielt senter.
Eksempelet her var Fisketorget i København der senteret har en stor glassfasade i den ene enden. Her er det cafeer og restauranter. Utenfor denne fasaden er det et offentlig svømmeanlegg som brukes hyppig om sommeren.
Peter Groth
Foto fra AF Gruppen.
Peter Groth fra Aspelin Ramm representerte næringslivet. Aspelin Ramm eier 450 000 m2 i Norge og rundt 100 000 m2 i Sverige. De har en årlig omsetning på 1 milliard kroner.
Han kom med en rekke påstander basert på erfaring fra bransjen.
Åpne senteret går dårligere enn lukkede!
Alle tegn på dagens situasjone tilsier at det romantiske bildet om handlegater ikke er det folk vil ha. Flere forhold i Norge har gjort at sentre som tilbyr tørre og varme handlegater innedørs går bedre enn utendørs sentre. Denne påstanden motbevises i boken Tomme lokaler. Det kommer frem av registreringene som er gjort at Romsås og Haugerud er de sentrene som går dårligst i Groruddalen. Begge disse sentrene er "bokser".
Andre ting han trakk frem var et det er et dårlig tegn om det finnes visse typer næring.
Jeg lister disse opp her :
Bingo
Solstudio
Bowling
Biljard
Europris-utsalt
Kebabsjappe
Bjellesauprinsippet er meget viktig for næringsutvikling! Det er her også problemer knyttet oppimot "Catch 22" problematikk rundt det at investor nummer 2 og 3 ikke vil komme på plass før Nr 1 er med.
Videre trakk han frem en rekke prosjekter Aspelin Ramm har jobbet med:
Union, Drammen
Økern Nord
Rock City, Namsos
Pedagogen, Gøteborg
Vulkan, Oslo
Som utviklier fokuserer de sterkt på enheter som fungerer godt sammen og som skaper en større felles enhet. Det beste eksempelet her er Union i Drammen der de ønsket 4 pilarer:
Utdanning - høyskole og bibliotek
Boliger
Kultur - Union Scene
Hotell/Kontor
Trude Mette i midten i røde klær.
Bildet fra groruddalen.no
Sist ut var Trude Mette Johansen.
Hun arbeider som planlegger på Veitvet og sitter til daglig i "Stikk-innom" senteret som er lokalisert inne på Veitvet senteret. Her er det muligheter for beboere i området å komme innom med tilbakemeldinger eller ting de ønsker å si ifra om.
Som jeg nevnte innledningsvis har Veitvet en stolt tradisjon fra sin åpning og det er idag krefter i sving for å komme tilbake til fordoms storhet!
Visjonen er
Senter --> Sentrum
og med følgende slagord
Veitvetsenteret - igjen visjonært og innovativt!
Om bare noen få uker skal det i likhet med SOUP arrangeres en festival på Veitvet der senteret transformeres til scene for performance av ulike slag! De har satset stort på ideen om
å bruke t-banestasjonen som scene!
Dette synes jeg er en kjempeide! Jeg reiser mye kollektivt og tror at det er lurt å satse på å vise frem hva stedet har å by på ved å rette seg mot stasjonsområdene som idag er kjedelig og grå.
Veitvet har idag en situasjon der ingen av aktivitetene vises til andre enn de som er der.
Trude Mettes sa selv noe sånt som at:
Veitvet er planlagt som mange små revehi!
Et forslag til å få bukt med dette var å etablere dansestudio med glassvinduer mot T-banestoppet. Det er idag stor aktivitet i ulike dansemiljøer på Veitvet og dette kan enkelt vises frem ved å bygge opp en etasje på Veitvetsenteret og eksponere aktiviteten der til de forbipasserende på t-banen!
Et annet tiltak jeg har veldig sansen for er noe de har kalt Gratis lokaler!
Dette går ut på at de har annonsert med at kreative bedrifter/enkeltpersoner får tilbud om å gratis lokaler i Veitvetsenter mot at de bruker 3 dager i måneden på å jobbe med et byutviklingprosjekt på Veitvet. Prosjektene har ingen rammer og alt må styres av de som kommer.
Annonsen har ført til en haug med søkere!
11 bedrifter, blant annet Heimstadlære, flytter nå inn i lokalene på Veitvetsenteret!
Det blir spennende og se hva som kommer ut av arbeidet bedriftene ville gjøre for å styrke utviklingen av Veivet!
Tekst: Martin Rasch Ersdal
Foto: Fra diverse nettsider.
